Jeg lurer på ...

Kirkevalg er ikke noe nytt, menighetene har arrangert valg til menighetsråd i en rekke år, siden 1920. Tidligere har menighetsrådene bestemt hvem som skal sitte på Kirkemøtet, men det er nytt at alle kirkens medlemmer også er med og avgjør dette. Etter stortingsforliket i 2008, der et samlet storting ønsker å løsne båndene mellom stat og kirke, har vi fått tildelt midler til å gjennomføre et valg som gjøres kjent blant flere. Blant annet sendes det ut valgkort til alle medlemmene over 15 år, der de får informasjon om sitt lokale valg, i menigheten og i bispedømmet.

Alle som er oppført som medlemmer i Den norske kirke, og som fyller 15 eller mer i løpet av 2011, kan stemme.

Berre 11. og 12. september 2011 er aktuelle datoar. Om det vert berre 12. september, - eller òg 11. september, er avhengig av om det er kommunestyre- og fylkestingsval ein eller to dagar.
Soknerådet kan òg fastsetja at det skal haldast val sundag 11. sept. etter gudsteneste i kyrkje på stader der det er kommunestyre- og fylkestingsval berre på måndagen.

For å være medlem må man være døpt. Den som er døpt i et annet kristent trossamfunn i eller utenfor Norge må meldes inn i Den norske kirke for å bli medlem. Man må være bosatt i Norge eller være norsk statsborger dersom man er bosatt utenfor Norge.  

Det må du gjøre lokalt, i den menigheten du bor. Hvilken menighet det er, finner du ved menighetssøk-funksjonen på kirken.no. Du må fylle ut et skjema, signere og sende inn lokalt for å melde deg ut. 

Førehandsrøysting vil som hovudregel finne stad ved alle kyrkjekontor og elles på stader som soknerådet fastset frå onsdag 10. august. Alle kyrkjekontor skal kunne skriva ut kandidatlister frå sokn i heile landet. Førehandsrøysting skal òg kunne finna stad i samband med gudstenester eller møte, på institusjonar, med meir.

Soknerådsvalet:
Eit valteam er samansett av for eksempel følgjande medlemmer: leiar for soknerådet, leiar av nominasjonskomiteen, leiar av valstyret og ein administrativ støttespelar.
Bispedømeråds- kyrkjemøtevalet:
Valrådet i bispedømmet.

Menighetsrådet leder menighetens virksomhet der du bor. Som medlem i menighetsrådet kan du ha stor innflytelse på de lokale oppgavene og utfordringene i din kirke. Menighetens arbeid spenner over mange temaer - bl.a. miljø og rettferdighet, gudstjeneste, musikk, misjon, barne- og ungdomsarbeid, samt jus og økonomiforvaltning.

Her er noen eksempler på menighetsrådets ansvarsområder:
- Trosopplæring blant døpte mellom 0 og 18 år
- Diakonalt arbeid (kirkens omsorgstjeneste)
- Gudstjenester
- Kirkemusikk
- Ofringer
- Utleie av kirken
- Uttalerett ved ansettelser av prest, prost og biskop
- Samarbeid med frivillige
- Langsiktig planlegging av menighetens arbeid

Som medlem i menighetsrådet får du mulighet til å fremme saker du selv synes er viktige, og påvirke kirkens arbeid i ditt lokalsamfunn.

Du kan engasjere deg på felt du interesserer deg for. En undersøkelse blant sittende menighetsrådsmedlemmer viser at et stort flertall trives og opplever det som meningsfylt å være med i menighetsrådet. 85 prosent synes vervet er mer eller like tilfredsstillende som de hadde forventet.

Funksjonstida er fire år.
Nytt sokneråd: 1. november 2011 - 31. oktober 2015.
Nytt bispedømmeråd: 1. januar 2012 - 31. desember 2015.

Dei 11 bispedømmeråda utgjer til saman Kyrkjemøtet, som er det øvste valde organet i Den norske kyrkja. 115 delegatar – alle bispedømmeråda – møtest til eit vekelangt møte éin gong i året, der dei store linene for kyrkja vert trekte opp.
Kyrkjemøtet uttalar seg mellom anna om viktige lovendringar på det kyrkjelege området. Delegatane på Kyrkjemøtet vel eit Kyrkeråd på 15 personar som leier arbeidet mellom Kyrkjemøtet sine samlingar.

Kyrkjemøtet vert gjerne kalla ”kyrkja sitt storting”. Dei mange vedtaka i Kyrkjemøtet dannar grunnlaget for livet rundt om i kyrkjelydane. Retningsliner vedtekne av Kyrkjemøtet vert følgde opp lokalt, og opne diskusjonar og demokratiske vedtak legg grunnlaget for kyrkja sine standpunkt i ulike saker.

Dette gjeld berre ved bispedømerådsval, ikkje i soknerådsvalet.
Røystesetelen vert utforma alfabetisk og veljaren skal markere kandidatane ved hjelp av tal i kolonnen til venstre for kandidaten sitt namn. Veljaren må melda minst ein preferanse (den du føretrekkjer), elles vert røystesetelen forkasta. Veljaren kan rangere så mange kandidatar som er på lista. Dette gjeld både ved val på leke medlemmer, prest og lek kyrkjeleg tilsett medlem i bispedømerådet.

Bispedømmerådet er det regionale leddet mellom kyrkja sentralt og lokalt. Det er 11 bispedømme i Noreg, og alle har sitt bispedømmeråd som tel ti eller elleve medlemmer. Sju av desse er valde av kyrkjemedlemmene anten direkte eller indirekte. I tillegg sit biskopen og to kyrkjeleg tilsette. I dei tre nordlegaste bispedømene sit det òg representantar for samisk kyrkjeliv, og i Oslo bispedøme sit det ein representant for Døvekyrkja.

Vervet i bispedømmerådet inneber at ein må ta mange viktige avgjerder. I arbeidet skal rådet rette merksemda mot alt som kan gjerast for å vekkja og nøre det kristelege livet i kyrkjelydane, slik det står i kyrkjelova. Tilsetjing av prestar er ei av oppgåvene til bispedømmerådet og skaper naturleg nok stort engasjement. Bispedømmerådet skal verke samlande på kyrkjelydar i bispedømmet og leggje til rette for godt samarbeid.

Ulike mennesker med ulike meninger samles i menighetsrådene for å gjøre kirken tydelig, synlig og relevant i lokalsamfunnet.
Det er 4–10 medlemmer i menighetsrådet. Medlemmene har ulik utdannings- og yrkesbakgrunn og mange er også aktive på andre arenaer i lokalsamfunnet. I tillegg deltar presten fast på rådsmøtene.

For å kunne stille til valg må du være medlem av Den norske kirke, altså døpt, og du må minst fylle 18 år i år. For at velgerne skal få vite mest mulig om kandidatene må du gi en presentasjon av deg selv og din bakgrunn når det gjelder arbeidserfaring og interesser. Det er også viktig å si fra om hvilke saker og arbeidsområder du vil prioritere i menigheten din.

Menighetsrådet møtes 2-5 ganger i halvåret. Antall møter kan avhenge av hvilke og hvor mange saker som er aktuelle i menigheten. Arbeidet krever ikke mye av fritiden din; de fleste bruker mindre enn en time i uka på vervet. Medlemmene velges for fire år.

Regjeringa har løyvd til saman 72 millionar kroner til Kyrkjevalet 2011. Av desse skal 26,5 millionar fordelast til kyrkjelydane etter visse kriterium (grunnbeløp, tal på røysteføre, tal på valkrinsar og tal på valdagar). Dette tilskotet skal dekke alle meirutgifter til lokal informasjon om valet, godtgjering til valfunksjonærar, lokal valadministrasjon og valmateriell. Ut over dette har kommunen som tidlegare ansvaret for å dekke utgiftene ved val.

Alle dei 3,1 millionar røysteføre skal få tilsendt valkort der ein vert informert om tid og stad for valet.
Valkortet skal vere medlemmar i hende innan førehandsrøystinga startar 10. august. Valkortet skal støttast av fleire andre informasjonstiltak.

Vala kan skje i same bygning eller bygningskompleks, men dei skal vere tydeleg skilt frå kvarandre. Begge valstyre må sjå til at dette vert ivareteke og at det såleis ikkje skjer noko samanblanding av det offentlege valet og kyrkjevalet. 
Kommunen sitt røystemottak for førehandsrøyster skal til dømes ikkje ta imot førehandsrøyster til kyrkjevalet.

Den som er kyrkjelyden sin ansvarlege for føring av medlemsregisteret i kyrkja. Kyrkjelyden kan velje om manntalet skal skrivast ut for heile soknet eller for kvar valkrins i soknet.