KIFO Stiftelsen Kirkeforskning gjennomførte høsten 2010 en spørreundersøkelse blant de menighetsrådsmedlemmene som ble valgt i 2009.
- Når vi arbeider for økt oppslutning de kirkelige valg er det avgjørende å vite noe om hvordan de som velges, opplever å være valgt, sier Kirkerådets prosjektleder for demokratireformen, Sissel Vartdal.
Hun mener undersøkelsen har stor verdi i vårens nominasjonsprosess foran Kirkevalget i september i år.
- Nå har vi også et forskningsbasert grunnlag for å motivere flere til å la seg nominere, sier Vartdal.
Undersøkelsen baserer seg på respons fra 571 menighetsrådsmedlemmer som har fylt ut det tilsendte spørreskjemaet. De fleste respondentene er over 45 år. 58 prosent er kvinner, 42 prosent menn. De har høyt utdanningsnivå, høy yrkesdeltakelse og er politisk sentrumsorientert. KrF er kraftig overrepresentert, Ap og FrP kraftig underrepresentert.
Menighetsrådsmedlemmene oppgir at menighetsrådene bruker mest tid på områdene gudstjenesteliv, strategi- og planarbeid, forvaltning, personal og økonomi, og barn og unge.
Tilfredshet
En fjerdedel av medlemmene opplever vervet som mer tilfredsstillende enn de hadde forventet, mens 60 prosent opplever det omtrent så tilfredsstillende som de hadde forventet. Bare 15 prosent opplever det som mindre tilfredsstillende enn forventet.
Inntrykket fra undersøkelsen bekrefter en tidligere undersøkelse (2001: Trivsels- og motivasjonsundersøkelsen, KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) om at medlemmene trives godt med vervet, og opplever at arbeidet i menighetsrådet er meningsfullt.
Forskningsrapporten oppgir at de viktigste grunnene til å stille som kandidat ved menighetsrådsvalg er dels å ha blitt oppfordret, dels at en vil gjøre en innsats for lokalmenigheten.
God attest til prestene
Når det gjelder samarbeidet mellom råd og embete (prest) tyder ingenting på at de valgte rådene synes at denne modellen fungerer dårlig.
- To tredjedeler krysser av på høyeste score for at de syns dette samvirket fungerer svært godt i deres sokn. Dette er overraskende og svært høyt, heter det i rapporten.
Samarbeid
Samarbeid med lokale institusjoner tyder på at menighetsrådene og menighetene er tett forbundet med lokalsamfunnet. Menighetsrådene samarbeider like mye med lokale institusjoner som med kristne organisasjoner.
- I betraktning av at slike institusjoner vanligvis er sekulære i betydningen uten spesiell tilknytning til et religiøst, ideologisk grunnlag, skulle en kanskje ventet at menighetsrådene var betydelig mer aktive i å samarbeide med de kristne organisasjonene. Men det er altså ikke tilfellet. Det tyder på at menighetsrådet, og dermed også menighetens virksomhet, er ganske godt integrert med lokale institusjoner, heter det i rapporten.
Innflytelse
Til sammen 55 prosent mener rådene har innflytelse på spørsmål de syns er viktige i kirken, mens 28 prosent svarer midt på treet i spørsmålet om de syns rådene har innflytelse i stor eller i liten grad). Det er bare 15 prosent som mener at rådene i liten grad har innflytelse på viktige spørsmål.
- Menighetsrådsmedlemmene er sterkt opptatt av det som skjer i den lokale menighet, men betydelig mindre opptatt av det som skjer i Den norske kirke sentralt. Likevel syns ikke medlemmene generelt at de har liten innflytelse over viktige spørsmål i kirken, tvert imot. Det kan tyde på at for dem er "viktige spørsmål" først og fremst knyttet til det lokale menighetsliv, sier KIFOs forskningssjef Ulla Schmidt som har gjennomført undersøkelsen.
